Økende billedaktivisme i sosiale medier

Her om dagen kjøpte Facebook fotodelingsappen Instagram for utrolige 6 milliarder kroner (1 milliard dollar). Hvorfor? Og, hvilken betydning har en økende billedfiksering i sosiale medier på dagens samfunnsengasjement? Vil bilder fortrenge tekst i fremtidens sosiale medier?

Årsaken til at Facebook kjøpte Instagram er, ja, først og fremst fordi billedkommunikasjon i økende grad fortrenger tekstlig informasjon og kommunikasjon i de sosiale nettverkene på nett. Dette er en trend vi har kunnet bevitne gjennom den økte populariteten til Path og Pinterest, for ikke snakke om YouTube. I disse sosiale nettverkene er bildet i sentrum – det er selve bildet som kommunikasjonen og brukerne danser rundt. Facebook har selvfølgelig skjønt dette – fra å være et nettverk hvor tekstbaserte statusoppdateringer var i fokus, har Facebookdesignet i løpet av de siste par årene blitt mer visuelt orientert. Introduksjonen av Facebook-timeline på nyåret understreker en økt billedfiksering. med fokus på store avlange “cover photos”, med en timeline og en newsfeed hvor bildet har fått en mer sentral plass. Mye av drivkraften i retning av mer bilder skyldes fremveksten av bedre båndbredde og ikke minst smartelefoner med gode fotoegenskaper.

Billedfiksert utvikling
Den billedfikserte utviklingen er ikke særegent for sosiale medier, men for Internett generelt – nettavisene for eksempel er snart bare en eneste lang billedrapportering fra dagens hendelser. Tekstens rolle er snart underordnet. Å dele og distribuere bilder er blitt det nye Internettet og den nye fellesrammen for kommunikasjon på nettet. Bildene er med på å bekrefte vår eksistens, vår sosiale betydning og vår identitet.

Fremveksten av billedaktivisme?
Et sentral spørsmål i dag er er hvilken betydning den økende billedfikseringen på nettet har å si for samfunnsengasjementet i dagens medielandskap, et samfunnsengasjement som er blitt assosiert med slaktivisme (“slactivism” eller “slackervism”) – en type engasjement som ikke innebærer substans eller handling utover å være passivt støttende på nettet.

Tanken om bildets betydning for økt samfunnsengasjement er ikke ny. Den amerikanske essayisten Susan Sontag beskrev i boken “Å betrakte andres lidelser” (2002), hva som skjer med oss når vi blir eksponert for andres lidelse gjennom massemedier som aviser og TV. Sontag mente at bildet kan medføre ulike reaksjoner. Det kan skape samfunnsengasjement og et rop om fred, men det kan også føre til hevntanker eller en forvirret bevissthet om at fryktelig ting skjer.

Det nye i dag er at bildet først og fremst blir distribuert, ikke via redigerte massemedier, men via enkelt mennesker i sosiale medier. Ser vi nå fremveksten av et nytt samfunnsengasjement gjennom økt bruk av bilder – en ny form for “billedaktivisme”?

Fra Vietnam til Syria – og fra massemedier til sosiale medier
Samfunnsengasjement trigges uten tvil av bilder. Det mest kjente bildet fra Vietnamnkrigen, av de flyktende, nakne barna (se under), hadde trolig en betydelig rolle i den økende motstanden mot krigen og USA på 70-tallet. Noen har i ettertid påstått at fotografiet var en forfalskning, men hadde likevel en enorm effekt på antikrigsmotstanden.

Som i Vietnam, ser vi at vi at bildet er et av de viktigste virkemidlene mot det bestående despotstyret i Syria, slik det også var det under den arabiske våren i Egypt. Avslørende bilder av regimeovergrep mot sivilbefolkningen som spres via sosiale medier som YouTube, Facebook og Twitter, ikke bare til et nasjonalt publikum men til et internasjonalt publikum. Det unike er med sosiale medier er at lillebror kan se og henge ut storebror gjennom grasrot journalisme, såkalt citizen journalism – at hvem som helst uten journalistisk bakgrunn kan dokumentere og distribuere eksistensen av konflikt og overgrep. En ny makt til folket, men den er også kritisert for å være for amatøraktig og subjektiv, samtidig som den kan være veldig virkningsfull. Fakta sjekk og digital kompetanse (media literacy) er derfor viktigere enn noensinne.

Det ble sendt drøssevis med billedlig dokumentasjon ut på sosiale medier om hvordan politiet i Kairo og andre steder trakasserte og mishandlet demonstranter. Bildene var viktige fordi de skapte nærhet til opprøret og det faktum at bilder er et universelt språk – alle kan se hva som skjer, alle kan “lese” et bilde. Video og bilder fra det som skjedde i Egypt var derfor viktig for internasjonal presse, for å holde interessene oppe, blant opposisjon og motstandsbevegelser nasjonal og internasjonalt. Revolusjonær ungdom i Egypt takket Twitter og Facebook ved å graffitispraye logoene av de sosiale mediene på murvegger rundt i Kairos gater.

Billedaktivisme i sosiale medier har også vært en viktig faktor for Occupy Wallstreet bevegelsen i USA og i den kontroversielle #StopKony kampanjen fra Invisible Children. Sistnevnte med den mest virale videoen i historien.

Hva slags samfunnsengasjement trigger bilder?
Spørsmålet er hva slags samfunnsengasjement denne typen billedlig informasjon appellerer til. Er det en type engasjement som informerer veloverveide standpunkter om for og i mot eller er det en type engasjement som kun appellerer til forvirrede følelser? Stop Kony kampanjen var effektiv, antagelig fordi den brukte svært pompøse og melodramatiske billedlige virkemidler. Den appellerer til følelser.

Stop Kony, er en type kampanje som ikke hadde vært mulig uten visualisering gjennom bilder i konteksten av sosiale medier. Men, er det galt å lage denne typen pompøse og virale billedkampanjer? Eller er det simpelthen nødvendig for nå igjennom kakofonien av inntrykk i dagens overlessede medielandskap? For kanskje er den jevne mediebruker blitt immun for nøkterne mediebudskap. Melodrama og sterke allestedsnærværende og visuelle virkemidler er kanskje nødvendig for å skape et engasjement som går over fra slaktivisme til handlingsorientert aktivisme? Gjennom brukerskapte bilder kommer vi kanskje nærmere ofrene i Syria og Egypt og situasjonen vil oppleves mer virkelighetsnær. Det er nettopp nærheten til ofrene og situasjonen som gjør at vi bryr oss. I tillegg skaper sosiale medier forutsetninger for samhandling – at vi sammen kan bidra med penger, støtte og hjelp.

Men hva skjer med våre verbale og tekstlige evner om billedkommunikasjonen overskygger eller fortrenger tekst? Tekst vil jo ofte være et premiss for kritisk tenkning og refleksjon (Se også essay om multitasking i Morgenbladet denne uka ).

Uansett, det vil bli utslagsgivende hvordan fremtidens unge lærer å tolke og bruke visuelle virkemidler i konteksten av samfunnsengasjement- billedaktivisme. Det er behov for å skjerpe evnene til kritisk tenkning – til å tenke og resonnere rundt billedorientert aktivisme, slik at vi ikke får en forflatning av samfunnsengasjementet eller en forvirret samfunnsbevissthet. Vi trenger også et samfunnsengasjement og en politisk aktivisme som beror på noe annet en forføring gjennom visuelle virkemidler.

Hva mener dere og hvilken rolle kan design av fremtidens sosiale nettverk spille for fremtidens billedaktivisme? Vil bilder ta over for tekst og hvordan vil det eventuellt påvirke fremtidens måter å kommunisere på?

NB! Ikke glem konferansen til delTA 2012, 3. mai

Hold av dagen. Påmelding blir mulig på nettsiden mandag eller tirsdag til uka.

Vist 1440 ganger. Følges av 3 personer.

Kommentarer

Ok, da kjører vi debatt ;)

Ja, for all del, økt båndbredde og økt tilgjengelighet av kameraer gjør at bilder blir stadig mer utbredt og stadig viktigere virkemidler. Men at bilder skal fortrenge tekst, har jeg vanskelig for å forestille meg. (Merk dog at bilder = video. Tale i video er jo en form for tekst, altså som i verbal kommunikasjon… Om vi snakker om video får vi en smule annen diskusjon).

Et banalt eksempel er bruken av SMS versus MMS. MMS er ikke lenger dyrt, det er ikke vanskelig, men jeg ville bli ekstremt overrasket om statistikken viser noe annet en at folk sender vanvittig mye mer SMS enn MMS. Et bilde sier mer enn tusen ord, men det er også fordi et bilde er mer tvetydig. Det kan rett og slett ikke erstatte tekst på en effektiv måte. Særlig gjelder dette om vi skal snakke om politikk eller samfunnsspørsmål.

Også når man ser på hvordan ungdom selv omtaler kommunikasjonsmidler de velger, så ja, de er glade i bilder og dele opplevelser, men noe av det deilige med tekst er jo at man har mye mer kontroll på hvordan man selv fremstår, typisk sitat (henta far Alone Togehter av Sherry Turkle, men de finnes jo tusenvis av dem):

When you can think about what you’re going to say, you can talk to someone you’d have trouble talking to. And it doesn’t seem weird that you pause for two minutes to think about what you’re going to say before you say it, like it would be if you were actually talking to someone.

Sånn litt på siden, er heller ikke enig i at Facebook har gått “fra å være et nettverk hvor tekstbaserte statusoppdateringer var i fokus”. Alt tyder på at Zuckerberg og gjengen skønte betydning av bildedeling svært, svært tidlig… Facebook var jo i 2005 de første til å la folk laste opp uendelig antal bilder, og taggingen gjorde jo bildene sosialt. Det tok ikke lang tid før de var verdens største bildedelingstjeneste..
Se f eks http://blog.pixable.com/2011/08/02/facebook-photos-a-history/
Eller http://mashable.com/2006/08/25/facebook-profile/

At det er mye bilder på nettavisene stemmer, men å si at teksten er underordnet synes jeg også blir å ta i. Du kommer til å skjønne velidg, vledig lite av nyhetene på VG om du tar bort teksten.
Akkurat nå er toppsaken kun tekst, andre etasje er en dame med briller som smiler, en grå sky med en blond jente (kanskje det er en storm og jenta er død? jeg gjetter), noen fotballspillere, gunsnroses, et hus ved vannet, enda en fotballspiller, marilyn manson osv. Mye tilhjelp når jeg scanner etter relevante nyheter (gidder ikke lese teksten som står under bilder av fotballspillere), men slett ikke nok informasjon for å formidle nyheter!!

Innser nå at jeg enda ikke egentlig har gitt noe fornuftig respons på det som egentlig er temaet her da! For jeg er veldig enig i at det er interessant hva slags rolle bilder og video spiller, og hvorvidt det gjør at budskap blir mer forenklede. Vage minner fra medievitenskapen synes jeg å huske at folk pleier å få med seg mindre informasjon når de ser TV-reportasjer enn når de hører på radio, fordi bildene ofte virker mer distraherende enn sammenbindene..
Men her har jeg ingen gode svar :) Kanskje jeg får dem 3. mai?

Takk for fin kommentar Ida. Ja, jeg tar kanskje hardt i når jeg sier “fortrenge”. Bruker den betegnelsen mest for å skape debatt :) Men jeg synes utviklingen som nå skjer med Path og Pinterest er interessant, nettopp fordi bildet er i sentrum kommunikasjonen (eller for den tekstlige kommunikasjonen) og ikke teksten i seg selv. Med andre ord ser vi en økt billedfiksering i sosiale medier og det jeg synes er interessant er; hva betyr dette? Hva betyr dette for sosiale relasjoner, kommunikasjon og samf.engasjement.

Jeg sier at bildebruken øker pga økt båndbredde og smart-telefoner, men bilder er også på mange måter en kommunikasjonsform i tiden. Statusoppdateringene i form av tekst blir kortere (se på Twitter), men en studie på Facebook (som jeg dessverre ikke finner nå) viser også at tekststatusoppdateringer blir kortere og kortere. Bildet er besnærende fordi det kan si masse (rikt medium), men med minimal innsats. Du tar det, poster det og ferdig med det.

Som bruker/eller betrakter får du masse info på kort tid ved å se et bilde. Men hva slags info og hvordan vil dette kunne påvirke vår måte og tenke på og hvordan sosiale medier blir brukt på knyttet til samfunnsengasjement? Hva slags type bilder er det som vinner frem og hvilke gjør det ikke? Vil det føre til mer forenklinger, mer misforståelser, mindre refleksjoner?

Jeg har ikke noen gode svar selv, men økt fokus på bilder i sosiale medier vil uten tvil få en stor betydning for både våre relasjoner og samfunnsengasjement, men hvordan og på hvilken måte?

Men jeg synes utviklingen som nå skjer med Path og Pinterest er interessant, nettopp fordi bildet er i sentrum kommunikasjonen (eller for den tekstlige kommunikasjonen) og ikke teksten i seg selv.

Når det gjelder Path, så tror jeg det henger sammen med at Path blir brukt på en måte som er parallell til fotoalbumene folk pleide ha stående i bokhylla. Det var ikke så mye tekst i dem heller!

Når det gjelder Pinterest så er det jo nettopp lagt opp på en måte som fremhever det visuelle i det som deles, så da er det vel ikke så rart at man ser mer av det. Og er Pinterest så ulikt fra utklipsbøkene folk har hatt før?

Så er det ikke heller bare slik at økt båndbredde etc gjør at det blir lettere å gjøre de mer visuelle aktivitetene som vi har gjort lenge før vi fikk internett?

(Ser forresten at det er en skrivefeil i min første kommentar, mente at bilder ikke er det samme som video.)

Kan kortere kommentarer på Facebook henge sammen med muligheten for at andre kan kommentere på statusoppdateringene, og det gikk ikke før?

Har du en lenke til studien som viser det med kortere Twitter-oppdateringer…? Kan jo også henge sammen med at brukerbasen øker, og da kan det jo tenkes å bli mer fatisk kommunikasjon og mindre informasjonsdeling, og dermed kortere statusoppdateringer..

Beklager sen tilbakemelding. Uenig i at Path er å sammenligne med fotoalbum, minner mer om Facebook spør du meg. Forskjellen er vel at du ikke kan inkludere ulike apper inn i Path, samt at du bare har lov til å ha 150 venner. Jeg har per i dag seks venner på Path :)

Pintrest opplever jeg mer som et sosialt nettverk, slik de primært var “før” (i pre-facebook tid), hvor folk kom sammen på pga interesse og ikke pga relasjoner eller folk man har møtt.

Visuelle aktiviteter er ikke noe nytt, men omfanget og mulighetene for distribusjon og hyppig deling av egenproduserte bilder har aldri vært større.

Mulig du har rett i det med Facebook, men det blir bare en hypotese. Min hypotese er at folk i stadig større grad presser kommunikasjon inn på stadig mindre flater. PS! Jeg tenkte ikke på noen studie av Twitter. Brukte kun Twitter som refereanse til et eksempel på en økende interesse for kort og rask kommunikasjon.

Morsomt tema. Og kanskje en litt sær polarisering mellom bilder vs. tekst i tråden :-) En ting som trigget i Ida sin kommentar var påminnelsen om MMSens beskjedne tilværelse blant dagens medier. Her er noen tall fra medienorge.

Om man ser på historien til MMS i isolasjon kan man ledes til å tro at folk ikke er særlig interessert i å dele bilder mobilt. Men sukessen til mobile bildetjenester som Instagram tyder vel på noe helt annet. Er det en mulig usability-lekse å trekke ut av dette?

For den som ikke er det minste interessert i usability – beklager sidesporet :-)

Interessant data her fra Facebook Insights og Sosiale Media Norge, om hva som engasjerer mest når man som bedrift deler på Facebook. Svaret er bilder…… Sjekk: http://www.facebook.com/#!/photo.phpfbid=315575825185787&set=a.222629744480396.53678.133508440059194&type=1&theater

Legger merke til at ReadWriteWeb dilter etter oss i delTA-prosjektet :). Artikkel om The Visual Web (takk Jan Håvard) http://www.readwriteweb.com/archives/top-trends-of-2012-the-visual-web.php

Annonse