Politisk engasjement blant unge i sosiale medier

Gjennom sosiale medier har unge mennesker fått tilgang til mediemakt og påvirkningsmuligheter, også politisk. Sosiale medier gjør det enklere å få tilgang på informasjon, de kan også enkelt skrive, publisere og spre saker som opptar dem, samt organisere og mobilisere til politiske aksjoner. Det store spørsmålet er om unge faktisk bruker de sosiale mediene til politiske formål?

Den 3.oktober i år presenterte NRKs analysesjef Kristian Tolonen tall fra TNS Gallups Interbuss , en kvartalsvis spørreundersøkelse i et representativt utvalg av Norges nettbefolkning 15år+. Undersøkelsen er av stor interesse for å kunne svare hvorvidt ungdom er politisk engasjert i nye sosiale medier.

Blogger er en potensielt viktig arena for politisk meningsytring og diskusjon. Tallene Tolonen presenterer viser at om lag en tredjedel av den norske nettbefolkningen leser blogger, og blant unge i alderen 15-19 år er 21 prosent av innom blogg.no daglig. Det er imidlertid ikke politiske blogger som fenger blogglesere flest. De mest populære bloggtemaene er dagbok, hobby, mote og skjønnhet og interiør. Kun 16 prosent av blogglesere (uavhengig av alder) besøker blogger om politikk og samfunn, og kun tre prosent av bloggleserne besøker politikeres blogger.

Et annet funn er at 7% av nettbefolkningen sier de har brukt nettsamfunn (som Facebook og Twitter) for å informere seg og/eller diskutere politiske tema med andre siste måneden, mens 18% av de unge (15-19år) sier det samme.

Konklusjonen til Tolonen er at “hverken blogging, debattsider eller debatt gjennom sosiale medier er noe massefenomen i Norge, selv om internett er det”, men at debatt og politikk på nett mest av alt er et ungdomsfenomen.

En rapport fra Institutt for Samfunnsforskning som kom tidligere i august i år viser lignende tendens som tallene over . Her vises det til at unge i alderen 15-26 år er mer politisk aktive i sosiale medier enn de eldre og at cirka 10 prosent av de unge mellom 16-26 år er svært politisk aktive i sosiale medier. Majoriteten av de unge ble likevel ikke funnet å være politisk aktive i de nye kanalene. På tross av dette konkluderer rapporten likevel med at særlig Facebook er en viktig kanal for ungdommenes politiske mobilisering, for koordinering av politiske aksjoner eller demonstrasjoner.

Ungdommen er med andre ord mer politisk aktive enn de eldre på nett, men størsteparten av ungdommene er fortsatt ikke politisk aktive på nett. Det er derfor et stort potensial for økt politisk engasjement blant unge i sosiale medier.

Spørsmålet i prosjektet delTA og til deg kjære leser er hvordan vi kan få til det?

Vist 1719 ganger. Følges av 7 personer.

Kommentarer

I et ferskt blogginnlegg argumenterer Cecilie Staude for at politiske partier kan og bør bli flinkere til å møte unge på sosiale medier.

Jeg har ingen svar på hvordan vi kan få ungdom (enda) mer samfunnsengasjert via sosiala medier, men jeg vil bidra slik at vi får testet ut ulike metodikker / problemstillinger for å finne ut av det!

@Lars, ja og det må vi prøve å få til i løpet av disse årene. En annen dimensjon her er at unge antagelig er mer samfunnsengasjerte i mer uformelle kanaler og at den er fokusert og kortvarig. Verken nettaviser, NRK, Plan eller Kongsvinger kommune kan sies å være uformelle kanaler. Hvordan skal vi i delTA forholde oss til en slik utvikling hvor uformelle kanaler blir mer viktig? Hvordan skal delTA understøtte og motivere “anarkistiske” og uformelle intiativ til samfunnsengasjement via nye sosiale nettjenester, og kan dette engasjementet kanaliseres inn på Kongsvingeres nettsider eller på NRK etc? Hva trenger i såfall de unge av nye former for verktøy eller informasjon? Saksorienterte og kortvarige aksjoner ser ut til å være noe som motiverer til engasjement blant de unge heller enn langsiktige saker og spørsmål.Dette er utfordringer vi må ta innover oss.

Det vil for oss også bli et spørsmål om kompetanse. Det vil si kompetanse i å forstå hvordan vi kan spille inn tema / problemstillinger slik at de skaper debatt, forstå hor debatten foregår etc. For jeg tror du har rett i at vi i liten grad kan “tvinge” de inn på våre flater.

Men, en ting som vi har vært dårlige til, og såm jeg håper vi gjennom DelTA skal bli bedre til er å gjøre viktige problemstillinger spennende for ungdom. Feks: hvordan skal en ny ungdomsskole og nytt kulturhus se ut? Hvordan skal de være i rom, form, farger etc for at de skal skape læring og engasjement? Hvordan pressenterer vi det slik at de gidder og bry seg?

Absolutt, Lars. Et viktig poeng.

Bra initiativ!

Dette skal det bli spennende å følge med på. Hos Barneombudet er vi opptatt av at kulturen for barn og unges deltakelse i samfunnet er for dårlig.

Det begynner gjerne i skolen. Til tross for at det er lovbestemt med medvirkningsorganer i skolen, er de enten ikke-eksisterende eller rett og slett satt sammen tilfeldig. Elever har også rett til å sisin mening om planlegging, gjenomføring og evaluering av undervisnin. Dette skjer i svært liten grad.

Elever i skolen lærer ikke OM demokrati I et demokrati for å si det kort. Uten at jeg skal skrive side opp og side ned om dette så synes jeg det er greit å antyde at vår mangelfulle involvering av ungdom får implikasjoner for flere sider i samfunnet der vi ønker større flere bidrag fra ungdom

Dette gjelder nok også i sosiale medier? Kan vi forvente at en skal bli en racer på aktivisme i sosiale medier når en ikke har en kultur for deltakelse på skolen, i rundt nye tjenestetilbud, kommunen, idrettslaget etc? Er det noen sammenhenger her?

Uansett, gleder meg til å følge bloggen, dette er viktig arbeid!

Det folk snakker om:
Som representant for en av de “formelle kanalene” (NRK) så er det veldig interessant å se på hvor debatten faktisk foregår.

NRKs journalister er etter min mening gode på å trigge til debatt på andre platformer enn nrk.no. Det innholdet vi lager på nett, radio og tv fungerer som sosiale objekter som folk snakker om, blogger om, twitrer om, og deler på Facebook.

Men mye av det NRK lager for unge er dog av mer lettspiselig populærkulturell karakter, så dersom noe skulle forbedres på det journalistiske vi allerede gjør, så måtte det være

a) å spisse samfunnsstoffet vårt smartere slik at unge trigger på det, får lyst til å spre det eller si sin mening, og b) bli flinkere til å popularisere temaene vi tar opp, gjennom feks formspråk, ved å legge til interaktive og eller “delbare” elementer.

På det popkulturelle stoffet vårt, feks på p3.no/filmpolitiet/ så er vi svært gode på digitale samtaler, journalistene deltar aktivt i kommentarfelt, og følger opp på twitter og facebook hver dag

Mens for eksempel http://p3.no/banden som er P3s samfunnsprogram på radio rett og slett ikke er like dyktige på å se de nye mulighetene som ligger i sosiale medier, de tenker mer tradisjonell kringkasting, de lager sine greier og pusher det ut på radio, og av og til på nett, men da ofte i et litt uinspirert format.

Løsningen slik jeg ser det for å få til mer engasjement rundt samfunnsstoffet til NRK, er rett og slett å ha bedre journalister, som skjønner økosystemet, som skjønner at en sak ikke er ferdig når den er publisert (eller enda verre, sendt på lufta), men at den må leve, at de må jobbe med tematikken og stoffet via sosiale medier og i debattfelt også etter at artikkelen er publisert, delta i samtalen videre, og gjerne FØR saken blir laget også.

Vi får dette til på P3.no/filmpolitiet, men altså ikke på p3.no/banden i like stor grad, og tror jeg er fordi premisset til folkene som lager disse to konseptene rett og slett er forskjellige. For filmpolitiet så kommer nettet først, radio etterpå, for banden er radio alt, alt som kommer etter er ren bonus, og blir ikke prioritert.

Løsningen for mer samfunnsengasjement blandt unge (hos NRK) kan altså delvis sies å ligge i hvordan man bygger en redaksjon, i de redaksjonelle valgene man gjør hver dag, hvor engasjerte journalistene faktisk er selv i det de skriver om.

Dette er jo ingen bombe, det er jo dette med personlig engasjement og tilstedeværelse som er suksesskriteriet i alle populære personlige blogger der ute. De som skriver dem bryr seg om det de skriver om, og de bryr seg noe jævlig om de som kommer innom og leser artiklene.

Det jeg skriver om her dreier seg om å pirre til debatt i det daglige. Der tror jeg vi har ganske bra kontroll, i teorien, men jeg ønsker hjelp fra delTa for å få noe litt mer håndfast ned på papiret, noe vi kan ta med oss til redaksjonssjefer og prosjektledere for å få dem til å opp-prioritere nettbiten når det planlegges radio og tv-prosjekter med “samfunnsengasjement”, samt å generelt oppgradere viktigheten av å lage samfunnsengasjerende prosjekter, små og store.

Hvor folk snakker

Men jeg er egentlig mer interessert i å se på større kampanjer og på netttjenester som kan leve litt lenger, som treffer bredt. Det er tidkrevende å lage gode nett-tjenester, spesielt dersom ambisjonen er å lage noe med lang levetid. nrk.no/urort er feks inne i sitt tiende år nå, og er et sted unge musikere deler musikken sin. Urørt er bredt (alle sjangere) men smalt på samme tid (kun usignert musikk).

Er det mulig å lage en nettsted som kan leve lenge, som er sikret gjevnt tilsig av nye folk, men som ikke avsporer den politiske debatten ved å ta den bort fra andre arenaer? En ny tjeneste som ikke forsøker å stjele øyeepler fra andre, men som kan tilføre noe nytt til den politiske/samfunnsengasjerte floraen?

Jeg er også interessert i mer avgrensede prosjekter. Det er et par eksempler vi har hatt success med i de siste årene. “Norges kuleste lærer” kåringen er det som har truffet best, hvor suksesskriterie nr 1 har vært at vi sender en hel klasse til Oslo på konsert (rådhusplassen topp 20). Det eventet traff ekstremt bra i målgruppa, og ga oss trafikkrekord, i tillegg til masse god presse.

Vi ønsker å gjøre flere slike avgrensede prosjekter, som lever en mnd eller to, og ønsker innspill og ideer på temaer og gjennomføring.

Mer senere :)

Morten Skogly
Prosjektleder P3nett
http://p3.no
Tlf: 41545931

@Thomas, takk for innspill. Du har absolutt et poeng. Det bør bli et større fokus på demokrati i skolen, men jeg er samtidig sikker på at mange vil kunne lære seg samfunnsengasjement i de nye mediene. Digital kompetanse er også et fag det satses mer på i skolen og en kan godt tenke seg at denne biten bør forsterkes til å inkludere læring om debattkultur og muligheter for påvirkning, men like viktig er det at aktører med et samfunnsoppdrag går foran og lager gode tjenester som understøtter samfunnsengasjement hos unge.

@Morten. Veldig flott og engasjert gjennomgang du har her. Er enig i at mange journalister i NRK er flinke til å møte folk på de “uformelle” kanalene som Twitter og Facebook, men jeg er usikker på om dette også gjelder i møte med de unge under 25 år, men dette vet du bedre om en meg.

Og, mens du er her, hvilke tjenester i NRK er det som best trigger samfunnsengasjement blant unge i dag (jmf mitt andre blogginnlegg)?

Det er som du sier flere aspekter som kan bidra til å styrke engasjementet blant unge:

1) Det første er å forstå mediedynamikken og bruksmønstrene i den nye medieverdenen. Det er en stor utfordring å kanalisere det engasjementet som skjer på de “uformelle” kanalene som Facebook med trafikk inn på de “formelle” kanalene (tjenester på NRK). Det er viktig å få journalistene til å skjønne denne mediedynamikken bedre, som du også nevner.

2) Det andre er å behandle innhold dynamisk: Få journalister til å skrive på en måte som trigger engasjement. Innhold i dag er ikke lenger statisk, men dynamisk og bør lages i samarbeid med den aktive leseren. Og, som du sier “en sak er ikke ferdig når den er publisert”. Dette krever også at man setter av de nødvendige ressursene i redaksjonen til å følge opp stoffet over tid.

3) Det tredje er å inkludere og gi unge mer ansvar inn i redaksjoner i tjenester eller programmer som retter seg mot unge. Lars Gillund etterlyser i så måte kompetanse på tema og problemstillinger som skaper debatt blant de unge. Det er som du sier viktig å ha engasjerte journalister som er interessert i det tema de skriver om, like viktig er det også ha kompetanse om målgruppen programmet eller tjenestene retter seg mot. Handler det om unge, så bør de unges stemme også få lov til få mer plass.

Det er sikkert mange flere faktorer som vi må studere nærmere i delTA. Og en viktig ting er selvfølgelig å få opp levedyktige konsepter som kan leve over lengre perioder enn rene stunt. Jeg tror vi fortsatt har langt igjen før vi vet hvordan vi skal presentere stoff på en slik måte som trigger unges samfunnsengasjement.

Hvilke tjenester i NRK er det som best trigger samfunnsengasjement blant unge i dag…

Bra spørsmål egentlig. Vi har vel egentlig ingen rendyrkede tjenester som jeg kan komme på, ihvertfall ikke langtlevende, og det kommer også litt an på hvordan man definerer samfunnsengasjement. Det vi har er innholdsøyer, enten i form av daglige saker, eller litt større eventer.

Norges kuleste lærer var nok det eventet som traff best i den yngste målgruppen av det P3 har gjort til nå, men også P3aksjonen som vi snart går i gang med på tredje året trekker bra med folk. Som en del av P3aksjonen har vi også tidligere aktivert musikerne på NRK P3 Urørt, som feks et år ble invitert til å lage musikk rundt tematikken, hvor en vinner ble valgt til å fremføre låta på NRK1 og live fra scene på Youngstorget. Slike ting.

En av oppgavene i forbindelse med delTA må være å grave mer i hva vi faktisk har gjort som kan passe i samfunnsengasjement-båsen. For oss er ofte underholdning/bra innhold og samfunnsengasjement en og samme ting.

@Morten Enig med @Petter Veldig fin gjennomgang. Jeg tror dere traff enormt i forhold Norges kuleste lærer rett og slett siden det er noe stort sett alle unge har et forhold til. Gode og dårlige lærere preger (arbeids)hverdagen til elevene. I tillegg bidrar det til at andre elever ser hva som er mulig i en lærer, det kan stimulere til engasjement. Dere kan jo utforske skolebiten? Norges kuleste elevråd, Norges beste klasserom, Norges beste kantine, mest handlekraftige rektor etc . Vi opplever at det er svært få ting som engasjerer elever like mye som det stedet en tilbringer mesteparten av dagen på – skolen.

Absolutt ett godt innspill til videre konsept for NRK i delTA @Thomas :)

@Morten: Liker virkelig koblingen du gjør mellom underholdning/bra innhold og samfunnsengasjement. Viktig innsikt og fort gjort å glemme. Samtidig er det mye underholdning/bra innhold som skaper engasjement uten at det er samfunnsensgasjement. Det er med andre ord viktig å få på bordet hva vi og andre mener med samfunnsengasjement – og slik det ser ut nå blir det den aller første aktiviteten i delTA: Etablere kriterier for samfunnsengasjement..Og at vi så utvikler forståelsen vår av hva samfunsengasjement er ut over i prosjektet..

Resultatene fra undersøkelsene du refererer til tilsvarer velgerundersøkelser gjort av SSB tidligere, som viser at det er en relativt stabil prosentandel av befolkningen (ca 10%) som deltar aktivt i det offentlige rom. Problemstillingen til delTAprosjektet er derfor antagelig en del av en større utfordring; hvordan få med flere enn denne tidelen?

I innleggene fram til nå har det vært mest fokus på “pull”-faktorene i svaret; hva kan gjøre politisk deltagelse på nett attraktivt for unge. Kanskje burde delTAprosjektet også kikke på hva som potensielt kan hindre deltagelse ved nett-tjenester? Innen samfunnsvitenskapen prater man ofte om trekk ved institusjoner som muliggjør og hindrer handlinger hos aktører. Kan hende er netttjenestene, og den sosiale arenaen de utgjør, tilpasset visse unges behov, ressurser og evner og tilsvarende “utilgjengelige”/“fjerne” for andre?

Man kan i det minste tenke seg at slike ting vil ha noe å si.

Christian, godt poeng. En kan fort lure seg til og bare undersøke suksessfaktorer og glemme hva som faktisk hindrer deltagelse. Tror det er svært viktig, som du sier, og også å fokusere på det siste. Vi har tidligere gjort også det i en annen studie, hvor viktige faktorer var; lav andel av venner i medlemsmassen , ved siden av lav brukervennlighet og dårlig innholdskvalitet En grundigere undersøkelse av dette bør vi absolutt gjøre i delTA.

Annonse