Ny publikasjon: Facebook is no great equalizer - Kjønnsskiller på Facebook.

Min siste artikkel, "Facebook is no “great equalizer”: A big data approach to gender differences in civic engagement across countries, er publisert som online first i journalen Social Science Computer Review. Studien viser klare kjønnsforskjeller i ulike former for samfunnsengasjement på Facebook.

Dette er den første studien i verden som benytter BIG DATA (eller stordata) for kartlegging og analyse av ulike interesser for samfunnsengasjement på Facebook på tvers av kjønn i ulike land. Dette er et viktig tema som kan belyse forskjeller mellom kjønn i samfunnsengasjement på en ny og viktig samfunnsarena – Facebook. Finner vi de samme skillelinjene mellom kjønn på Facebook som ellers i samfunnet?

BAKGRUNNEN for studien er at mange forskere hevder at Facebook og sosiale medier utjevner forskjeller mellom kjønn (Ali, 2011; Xenos, Vromen & Loader, 2014). Det er en lavterskelinngang til å utrykke interesse for politikk og samfunnsengasjement, gjennom blant annet likes. Xenos et al. (2014) hevder at sosiale medier er THE GREAT EQUALIZER. Kjønnsperspektivet er også interessant fordi kvinner bruker Facebook og sosiale medier i langt større grad enn menn. Dette er på mange måter kvinnenes og jentenes arena.

FACEBOOK er viktig å studere fordi det er det største sosiale mediet i verden, med over 1,5 milliard brukere, hvor en milliard bruker Facebook hver dag" Det er også det mest brukte av alle medier i Norge. Facebook er per i dag en av de viktigste debattarenaene og nyhetsformidleren. med flere daglige brukere enn vår nasjonale kringkaster, NRK. I Norge bruker over 3,2 millioner (80%) Facebook, og majoriteten av disse er innom Facebook daglig, i følge Ipsos MMI (2015).

TILNÆRMING – STORDATA: Bruk av big data eller stordata kan ha en betydelig måle- og analysefordel. Tradisjonelt har forskningen fokusert på hva menn og kvinner SIER de gjør, men stordata analyser kan avdekke HVA FOLK FAKTISK gjør. Mye av den tradisjonelle survey-forskningen kritiseres for en bias om at menn skryter på seg atferd, interesser eller ferdigheter de faktisk ikke har. Det å studere faktisk atferd og konkrete preferanser, slik som denne studien gjør, vil derfor kunne gi et mer korrekt bilde av kjønnsforskjeller knyttet til interesse eller utrykk for samfunnsengasjement. Hvor representative slike data er, er imidlertid noe man må diskutere. Jeg finner at dataene i denne studien i stor grad korresponderer med representativ Facebookstatistikk, men dette er en ny form for metode som i liten grad er utprøvd og testet.

(Foto: IBM)

METODE: Jeg har tatt utgangspunkt i data fra Wisdom om hva over 20 millioner Facebook-brukere liker på Facebook. Jeg undersøker om menn og kvinner utrykker interesse for ULIKE former for samfunnsengasjement. Jeg deler derfor samfunnsengasjement inn i politikk, informasjonsorientering og mer sosialaktivismeorientering, som humanitær- og miljøbevegelseinteresse faller inn under. Stordata gjorde det mulig å sammenligne på tvers av flere land (også Norge). I tidligere studier har Facebook LIKER vist seg å være en svært god pekepinn på reell atferd og interesser.

RESULTATENE viser at Facebook IKKE er “the great equalizer”. Kvinner i alle aldre er langt mindre interessert politikk og nyhetsinformasjon på Facebook enn menn, hvor prosentandelen kvinner innen segmentet politisk interesserte ligger på rundt 30 prosent. Det er derfor litt overraskende at kun 3 av 10 som viser stor interesse for politikk på Facebook er kvinner. Dette spriket mellom menn og kvinner gjelder grovt sett både globalt og i Norge.

Når man ser på de store politiske bevegelsene siste tiden, som også har mobilisert kraftig på Facebook (som Occupy Wall Street, The Syrian Revolution, Diren Gezi) ser man også her at kvinneandelen bare er rundt 30%. Men det finnes unntak – mobiliseringen rundt Tyrkiske Diren Gezi viser for eksempel at majoriteten i dette tilfellet var unge jenter. Likevel er det symptomatisk at langt flere menn trekkes mot en interesse for politisk og informasjonsorientert praksis på Facebook sammenlignet med kvinner. Kvinner (og særlig unge 13-28 år) viser i større grad en interesse for humanitær bistand og miljøspørsmål enn informasjon og politikk.

GAMLE KJØNNSROLLEMØNSTRE: Resultatene i undersøkelsen illustrerer at gamle kjønnsrollemønstre henger igjen, selv i et liberalt land som Norge. Facebook speiler samfunnet. En undersøkelse fra 2013 viste også klare forskjeller mellom hva menn og kvinner vet om politikk og samfunnsliv. Skillene på Facebook gjenspeiler langt på vei de forskjellene vi finner på mer tradisjonelle arenaer. Facebook er ikke blitt den store demokratiske og utjevnende faktoren som vi hadde håpet på knyttet til kjønn.

NORSKE UNGE KVINNER: Vi kunne forvente at Norske unge kvinner (13-28 år) var blant de mest likestilte når det kom til politisk orientering. Men norske kvinner faller faktisk dårligere eller likt ut med kvinner i land som Iran og Brasil (som jo er land langt under Norge på den globale likestillingsindexen, hvor Norge troner øverst). Av de ti landene jeg gikk i dybden av, var spriket mellom kvinner og menn høyt i Norge i kategorien politisk interesserte på Facebook. Innad i Spania, England, Brasil og USA finner vi en høyere prosentandel kvinner som er interessert i politikk enn i Norge. Hvorfor er det slik?

HVORFOR er ikke forskjeller i interesse for politikk på mellom unge kvinner og menn mindre i Norge, sammenlignet med andre land? Hvorfor er ikke forskjellene mindre i alderen 13-28 år enn eldre? Og hvorfor er det mindre kjønnsforskjeller i land som Brasil og Iran når det kommer til interesse for politikk på Facebook? Hvorfor er kjønnsgapet mindre eller like store i land som er langt etter Norge på FNs likestillingsindeks? Dette er egentlig ikke så overraskende i lys av tidligere forskning på offline-samfunnsengasjement , men funnene er overraskende med tanke på at Facebook er ansett å være en kanal som utgjevner forskjeller. I en landskomparativundersøkelse fra 2013, fant man at spriket mellom menn og kvinner var størst i Norge (sammenlignet med kjønnskiller i 9 andre land) når det gjaldt interesse og kunnskap om politikk (Curan et al, 2013).

LIKESTILLINGSPARADOKSET: Resultatene kan forklares av det såkalte likestillingsparadokset: At kvinner og menn synes å velge mer kjønnstradisjonelt jo mer likestilt og modernisert landet er. (j.mf. Harald Eias program Hjernevask, som mener at jenter og gutter har litt ulike interesser fra naturens side og derfor velger ulikt, selv med relativt like muligheter).

IDENTITET: Det er alternative forklaringer: Facebookbruken i dag handler veldig mye om selvpresentasjon og identitet. Unge mennesker er i en fase av livet hvor de utvikler sin kjønnsidentitet, og denne identitetsutviklingen foregår i stadig større grad på sosiale medier som Facebook. Interessene unge mennesker velger på Facebook og andre sosiale kanaler kan derfor være tilpasset stereotypiske kulturelleforestillinger om hva kjønn er.

………………………………………………………………………………………………………………………………………….
Studien er støttet av Norges Forskningsråd (VERDIKT-programmet) gjennom prosjektet delTA som består av følgende partnere: Opinion, Amedia, Plan Norge, Kongsvinger kommune, NRK, AHO og SINTEF.

REFERANSER
Brandtzæg, P.B. (Online first/2016). Facebook is no «great equalizer»: A big data approach to gender differences in civic engagement across countries. Social Science Computer Review. http://ssc.sagepub.com/content/early/2015/10/19/0894439315605806.abstract
Curran, J., Hayashi, K. S. Soroka, T. Aalberg, S. Iyengar, Coen, P. Jones, G. et al (2013). Gender Matters Globally: Gaps in Political Knowledge in a Ten-Nation Comparative Study. http://www.esrc.ac.uk/my-esrc/grants/RES-000-22-3863/outputs/read/9b4b26ab-1c4c-49fa-a43b-0bcfc843ae77
IPSOS MMI (2015), Facebook" :http://ipsos-mmi.no/some-tracker
Xenos, M., Vromen, A., & Loader, B. D. (2014). The great equalizer? Patterns of social media use and youth political engagement in three advanced democracies Information, Communication & Society, (ahead-of-print), 1-17 http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/1369118X.2013.871318

unge, samfunnsengasjement, politikk, aktivisme, SINTEF, AHO, EddaMedia, Plan, Kongsvinger, Sosiale, medier, Facebook, aktivismesamfunnsengasjement, engasjement, Opinion

Kommentarer


Veldig spennende! Jeg lurer på flg: Kan det at unge kvinner tilsynelatende er lite politiske på Facebook, ha sammenheng med at Facebook kanskje ikke er en så viktig kanal for denne aldersgruppa?

Det er en viktig kanal for aldersgruppen. Facebook er den viktigste. Unge driver i liten grad med statusoppdateringer der, så bruksmønstrene er forskjellige fra godt voksne, men de bruker mye tid der inne for å lese og oppdatere seg.

Denne studien måler interesse for og utrykk for ulike former for samfunnsengasjement basert på hva folk LIKER av PAGES på Facebook. Jeg forsøker på ingen måte å utelate kvinner fra den politiskesfæren. Min artikkel handler om samfunnsengasjement. Jeg ønsket å undersøke om menn og kvinner hadde ULIKE former for samfunnsengasjement. Jeg deler derfor samfunnsengasjement inn i politikk, informasjonsoritentering og mer sosialaktivismeorientering, som humanitært og miljøbevegelseinteressen faller inn under. En del av algoritmene for hva som faller i hvilken bås er dels predefinert av Facebook og big data verktøyet, Wisdom, som jeg brukte i utføringen av analysene. Nå er det slik at Facebook definerer Facebook PAGEs, noen blir politikk, andre entertainment, miljøvern eller charity. Facebook, og de som setter opp PAGENE selv, mener at det er forskjell på om du liker en politiker versus Redd barna. Jeg synes også at preferanser for nyhetssider og politiske faktasjekkingssider vitner om en interesse for fakta rundt politikk versus det å like WWF og Redd barna. Jeg mener derfor det er rimelig å anta at dette er ulike former for samfunnsengasjement, men for all del – alt er politikk på ett eller annen nivå, men la oss si at det er ulike former for politisk interesse. Men disse dataene viser at når man ser kvinner under ett mindre interessert, globalt sett. Kjønnsforskjeller knyttet til humanitære og miljøspørsmål er typisk bare mindre enn for informasjonsorientering og politikk. Men noe av det interessante her er jo hvorfor det i Norge er større kjønnsforskjeller blan unge kvinner og menn i Norge enn i SPANIA UK og USA.

“større grad en interesse for humanitær bistand og miljøspørsmål enn informasjon og politikk.”

Når ble bistand og miljø apolitisk?

Som jeg skriver i kommentaren over “Denne studien måler interesse for og utrykk for ulike former for samfunnsengasjement basert på hva folk LIKER av PAGES på Facebook” Facebook pages er såkalte sider av organisasjoner og personer på Facebook som er kategorisert. Noen er kategorisert som politiske eller politiker sider, andre som humanitære sider og andre igjen som miljøsider. Alle faller inn i båsen ulike former for utrykk og interesse for samfunnsengasjement. Det at denne studien finner store kjønnsforskjeller i generell politisk interesse (som liking av poltikersider etc) er ikke kontroversielt å finne, fordi majoriteten av studier gjennomført i ulike land også finner dette. Det som tilføres av ny kunnskap gjennom denne studien er at disse kjønnsforskjellen også identifiseres på Facebook gjennom hva kvinner og menn liker. Funnene mine viser derfor at kjønnsforskjellene er konsistente på tvers av land, selv om det også er nyanser og forskjeller mellom de ulike landene i hvor stort dette kjønnsgapet er. Det som denne studien i tillegg viser, er at unge jenter særlig, uttrykker andre former for samfunnsengasjement eller andre former for politikk om du vil. Politikk og samfunnsengasjement som dreier seg om miljøsaker og humanitært arbeid.